Ta hatet tilbake

Ordet hat brukes flere hundre ganger i Bibelen. Norsk stammer jo fra den germanske språkfamilien. I oversettelsen av Bibelen til gotisk gjort av biskop Wulfia på 300-tallet, finner vi ordene «hatis» (substantiv) og «hatan» / «hatjan» (verb).

Henrik Ibsen brukte ordet «had» – den danske/norrøne formen for «hat» – flere steder i sine stykker. I Brand fra 1866 sier hovedpersonen i dyp konflikt::

Brand taler til Agnes om viljen, lidelsen og kampen mellom kjærlighet og hat. BRAND (i skrekk, med intens kraft): Had! Had! En Verdenskamp at ville det enkle Ord, det lette, lille! […] ens bedste Kjærlighed er Had!»

Ibsen fremstiller i BRAND kampen mellom universell vilje og menneskelig svakhet, mellom kjærlighetens kraft og dens mørkere tvilling – hatet.

Ordet hat er uansett ett av de mest brukte i det norske språket. Små barn fra de kan snakke, sier ofte: «Jeg hater den buksa», «Jeg hater leverpostei», «Jeg hater grønnsaker». Ingen barn er født med hat, eller ordet hat. Hat og ordet er det vi voksne som lærer de. Vi er uansett omgitt av ordet i mediene. Som Vålerenga-supporter, når jeg bodde i Oslo, så var jeg på nær sagt alle kampene. Når vi spilte mot Brann, Lyn eller LSK, så kom mediene alltid med overskriftene: Hatkamp. Og Klanen synger selvfølgelig at vi hater Bergen by. Søker man på nettet så er det ting som skårer høyt: Ulvehat og Pride-flagget. Det er ingenting som vekker mer følelser.

Jeg har selv vært en (mis)bruker av ordet i mange år. Jeg ble fysisk skadet i Afghanistan i 2005, og endte med en 35% uførhet. I 2012 fikk jeg diagnosen alvorlig PTSD, med 100% uførhet. Tiden fra 2006 til 2014 var en eneste kamp mot systemet, og spesielt NAV, hvor jeg måtte bruke åtte år for å få grunnleggende rettigheter. Selv i dag gir logoen meg spenninger i kjeven. Og jeg hatet. Hatet systemet. Å hate et system, flagg eller en organisasjon er så meningsløst det kan få blitt. Døde ting føler ikke hatet ditt, så det slår bare tilbake på deg selv. Og det gjorde det for meg.

I tillegg kom selvhatet. Ikke for den fysiske skaden, den kunne man «ta på», men for den psykiske. Jeg, en tøff soldat hadde fått psykiske problemer av tjenesten. IKKE FAEN! Jeg skal fortelle deg når jeg aksepterte diagnosen PTSD. Den 10. januar 2014. Da fant man (igjen) ikke en fysisk årsak til mine problemer. Og jeg avtalte med fastlegen og meg selv, at dersom den testen var negativ, så skulle jeg akseptere det fire spesialister på psykiatri hadde fortalt meg i fem år.

Selvhat er en stygg ting. Altså når hatet ikke i utgangspunktet er rettet utad, men innad. Den vanligste dødsårsaken blant unge menn i Norge er trafikk, og selvmord. Selvhat kan være selvpåført, som i mitt tilfelle. For de fleste som velger å ta sitt liv, er det ytre påvirkning som fører til dette. Medier, fordommer, normer i samfunnet rundt de og aller viktigst, mobbing, hets og utenforskap.

Selvhat er også en voksende svulst. Går det for lenge, så vendes det utover. Ofte så umerkelig at den som sliter med det, ikke merker det før det er for sent. Da har man støtt fra seg venner, kollegaer, og like ofte sine kjære. I historier fra veteraner som sliter, så er det en rød tråd. Diagnoser kommer som regel sent, 10-15-20 år etter hendelser eller tjenesten. I den tiden så har man brent mange broer rundt seg. Når man oppdager det, hvis det i det hele tatt skjer, så sitter man alene igjen. Ofte resulterer det i selvmedisinering. Reseptbelagt medisin fra fastlegen, og store mengder alkohol.

Personlig fikk jeg god hjelp, en dyktig terapeut som fikk meg til å skjønne at hatet ikke gavner noen. Så jeg har aldri brukt piller, eller alkohol i store mengder som medisin. I tillegg til det en veldig god vennine sa: Du bruker jo ordet hat i annenhver setning. Da skjønte jeg hva jeg holdt på med.

Jeg er reiseleder i Hvite Busser i Porsgrunn. Og jeg reiser bokstavelig talt i hat. Sammen med i hovedsak elever fra tiende klassetrinn, reiser vi til de tidligere konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. De ultimate endestasjonene for mobbing og hat. Jeg har også vært mange ganger med elever på Utøya. Demokrativerkstedet der tar ofte opp hatprat, for å få ungdommene til å forstå hva dette er, og bekjempe det. På turene til Utøya, og i tyskland og Polen er det forstemmende å høre at «Jævla jøde«, «Jævla homo» fortsatt er skjellsord i flittig bruk. Det var det på skolen når jeg gikk der for over 40 år siden. Og jeg har, med skam å melde, brukt de selv på skolen. Det verste man kunne kalle en annen gutt var homo, og det ble jo ikke brukt mot skeive. Det nye, som ihvertfall ikke jeg brukte, er «Jævla hore«.

Vi må ta ordet hat tilbake! Hva mener jeg med det? Jo, vi må slutte å la det være et så vanlig ord. Hat er den sterkeste følelsen et menneske kan ha. Og det skal ordet bety, noe sterkt, som aldri kan tas tilbake om det settes i spill. Ikke at jeg hater regn, tøfler, crocks, snerk på kakaoen, våte sokker, jazz, mygg.

Raga Rockers har en bra sang fra albumet Rock’n’Roll Party 1990:

Han der er ikke sånn som deg
Fort deg bort og ta han
Det er like godt som sex
Å banke en stakkars faen

Er det ikke deilig å ha noen å hate?
Føles det ikke godt å ha noen å hate?
Er det ikke herlig å slå dem flate?
Er det ikke deilig å ha noen å hate?

Hat er dessverre en deilig følelse. Er man frustret, sinna, lei seg, så er det ikke noe som gir bedre utløp enn å finne noe å hate. Dessverre så går dette ofte over i å hate noen.

Jeg sa dette i mitt forrige blogginlegg også, men det er like viktig her. Det er en formel som er viktig når det gjelder hat. Hat kommer svært ofte grunnet kunnskapsløshet. Kunnskapsløshet gir fordommer, fordommer skaper frykt, og da er veien kort til hat. Nøkkelen er å stanse kunnskapsløsheten, for fordommer og frykt vil ofte skli over i hat uansett.

KUNNSKAPSLØSHET + FORDOMMER + FRYKT = HAT

Er Sørlandet spesielt? Nei, jeg tror ikke det, men det har vært svært opphetede debatter rundt Pride-flagget her nede. Noe som selvfølgelig fører til polarisering.

Hvorfor noen føler at de har rett til å meninger om hvordan noen skal leve, hvem de elsker eller uttrykker seg går utenfor min fatteevne. Og ja, du har rett til dine meninger, så lenge du ikke bryter norsk lov kommer jeg alltid til å forsvare det.

Dette er ikke vanskelig «matte». Den gylne regel, finner vi i alle religioner og filosofi. Det gamle testamentet og Tanakh (Den hebraiske bibelen) sier: «Du skal elske din neste som deg selv«. eller enda bedre: «Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjøre mot andre» sagt av den jødiske læreren Hillel for rundt 2000 år siden. Blir du provosert av Bibelsitater? Vel, som ateist og Human-Etiker kan jeg sitere den kinesiske filosofen Konfutse fra rundt 2500 år siden: «Gjør aldri noe mot andre som du ikke ønsker for deg selv«. Dersom det trigger alle pigger hos deg, her kommer Kardemommeloven: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil«.

Du skjønner hvor jeg vil hen? Bra. Jeg har fått spørsmål og hvorfor jeg driver med denne homokampen. Dette er ikke homokamp! Homokamp er et uttrykk som brukes for å dehumanisere og fjerne fokus fra hva dette egentlig dreier seg om. Dette er noe som angår «homsene», ikke deg og meg. Jo, det angår absolutt deg og meg. For dette handler om kampen for grunnleggende menneskerettigheter. Retten til å elske den man vil. Ingenting annet.

Selvfølgelig kommer spørsmålet, er du homo? Hva i svarte har min legning med dette å gjøre? Hvorfor skal jeg svare på det? Uansett, nei jeg er ikke skeiv. Hvis skeiv ikke er å kjempe for like rettigheter for alle. Da er jeg pokker meg 45 grader! 😊

Og dette gjelder ikke bare skeive, hatprat rettes mot skeive, samer, innvandrere, mennesker med funksjonsnedsettelse og andre som ikke er helt som «oss». Vet du hva? Jeg elsker at vi lever i en verden som er så forskjellig! Og hva pokker er oss?

Her kommer noen fine sitater du kan ta med deg videre.

Martin Luther King jr.: Mørke kan ikke drive ut mørke; bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat; bare kjærlighet kan gjøre det

Elie Wiesel: Motsatsen til kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet

Nelson Mandela: Ingen er født til å hate en annen person på grunn av fargen på huden, bakgrunnen eller religionen hans. Folk må lære å hate, og hvis de kan lære å hate, kan de bli lært å elske, for kjærlighet kommer mer naturlig til menneskehjertet enn det motsatte