Flaggborgen på Tjenna. Foto: Sandbye-Ruud © 2024
Jeg bor i Risør, en vakker Sørlandsby. Jeg har et stor hus fra 1860, og en balkong jeg bruker mest til å flagge fra. Jeg er Vålerenga og New York Giants supporter på min hals, så på kampdagene, flagger jeg supporterflaggene. Det amerikanske flagget er ofte ute på 4. juli, men ikke alltid. Flagget i støvelen var når jeg fikk melding om at en amerikansk veteran var gått bort.
Det norske flagget er ute kun to dager i året hos meg. 8. mai på Frigjørings- og Veteran-dagen, og 17. mai, vår kjære nasjonaldag. Forutsatt at jeg er hjemme de dagene. Det blå flagget er byflagget til Risør og henger ute hver dag.
Noe som også henger ute hver dag er det ukrainske flagget i senterposisjon. Det flyttes derfra kun på 8. og 17. mai. Jeg kommer til å flagge det ukrainske flagget inntil Ukraina igjen er en hel nasjon, og fritt. Det lille pride-flagget henger også ute hele tiden.
Det er en formel som er viktig når det gjelder hat. Hat kommer svært ofte grunnet kunnskapsløshet. Kunnskapsløshet gir fordommer, fordommer skaper frykt, og da er veien kort til hat. Nøkkelen er å stanse kunnskapsløsheten, for fordommer og frykt vil ofte skli over i hat uansett.
KUNNSKAPSLØSHET + FORDOMMER + FRYKT = HAT
Så er vi inne i pridemåneden juni. Daglig kommer rapporter om flagg som er fjernet, ødelagt eller borte. Det er vel knapt noe tema i Norge som har større slagkraft, hvis man ser bort fra strømprisene.
«Pridebevegelsen er en politisk bevegelse!» ropes det i kommentarfeltene. Ja, selvfølgelig er den det. Det er en politisk bevegelse for å sørge for at Norge er et trygt land for alle. Det er en politisk bevegelse for å hindre at to mennesker som elsker hverandre blir trakassert, overfalt på gaten, eller i det verste fall blir skutt og drept. Det er en politisk bevegelse for å fremme menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Det er en politisk bevegelse for å fremme kjærlighet og nestekjærlighet. Hvis det provoserer deg så vannvittig, da synes jeg faktisk synd på deg. Hat har også en tendens til å slå tilbake på den som hater.
Pride = kjærlighet for alle. Foto: Sandbye-Ruud © 2024
Er du imot homofili? Ja, helt greit det, ingen tvinger deg til å like det. Det er når man sier man er imot skeive, at det ikke bare er problematisk, men da går det over i hets, mobbing, undetrykkelse, diskriminering og til slutt hat. Aller viktigst, du bryter norsk lov og FNs menneskerettigheter.
Jeg vil slåss for din rett til å mene det du vil inntil min siste pust, så lenge du ikke bryter norsk lov, eller menneskerettighetene. Og er du en av de som river ned flagg, kriger på nettet i kommentarfeltene mot pride, eller mener at dette er homopropaganda, så skal du vite hvem du går til sengs med. Du tar ett skritt frem, stiller deg på en linje med stater som har dødstraff for å elske noen av samme kjønn, land som har lover som forbyr «homopropaganda», religiøse fanatikere og for ikke å glemme, høyreekstreme. Da skal du vite at jeg står fem skritt foran deg og vil gjøre alt jeg kan for at ditt snevre menneskesyn ikke skal spre seg.
Rune Nilson i Nrk sa det veldig bra: «Du må mene absolutt hva du vil, men du har INGEN rett til å forlange at noen skal tilpasse seg din virkelighet, din moral eller krenketerskel! INGEN!»
Det finnes ikke noe vakrere enn kjærlighet, men bare når den gjelder for alle. Happy Pride sier jeg bare.
Har vært på møte med politiet og PST i dag. Det handlet mest om hvor farlig det er å vise at du er jødisk eller israeler i den byen jeg bor i nærheten av, men de advarte også mot å vifte for mye med det amerikanske flagget 4.juli når den amerikanske foreningen skal ha feiring i byen.