Det er et ordtak som er brukt mye i Norge, men også verden over. Det er mange teorier hvor det kommer fra. Det er tillagt både evangeliet etter Lukas, og Ludwig Holberg.
Den tidligste bruken jeg kan finne er i en bok fra 1658 på latin. I boken «Ἑρμηνεια logica» (gresk: Logisk tekning) kan man lese følgende tekst:
Qui bibit, dormit; qui dormit, non peccat; qui non peccat, sanctus est; ergo: qui bibit sanctus
Oversettelse: Den som drikker sover; Den som sover, synder ikke; den som ikke synder,
han er hellig; derfor: den som drikker er hellig
Med andre ord ikke helt den omskrivningen vi bruker i Norge. I dag er uttrykket vi bruker i Norge en farlig påminnelse om at dersom vi sover nå, så er «synden» en garanti. Jeg snakker ikke her om bibelsk synd, selv om jeg i dagens situasjon velger meg nettopp en omskrevet salme fra Bibelen (Salme 121:4) som et mye bedre ordspråk
Nec dormitet qui custodit te
Oversettelse: La heller ikke den som vokter deg sove
Den nye keiserens klær
Dette er jo allerede gammelt nytt, men jeg må få det ut. Verden endrer seg stadig, men sjelden så raskt og brutalt som de første månedene i 2025. Og aldri så brutalt som i februar. President Volodymyr Zelenskyjs besøk i det Hvite Hus i Washington sjokkerte verden. I det som ikke kan kalles noe annet enn et regissert målrettet angrep for å diskredittere den ukrainske presidenten, og tvinge Ukraina til en «fredsavtale» som vil legge landet i ruiner. Den amerikanske presidentens og visepresidentens oppførsel, støttet opp av media var ikke bare en skandale, men er fornærmelse mot alle demokratiske krefter i verden.
Zelenskyj og hele det ukrainske folk kjemper hver dag en ubønnhørlig kamp mot en krigsforbryter som ikke skyr noen midler, og hvor sivile ikke er sideskader av krigføringen, men en bevisst taktikk for å knekke det ukrainske folket. Terrorbombingen av sivile byer og sivil infrastruktur, tvangsforflytningen av sivilbefolkningen, kidnappingen av ukrainske barn, og uttalelser om at Ukraina skal utslettes med sin kultur, språk og som et selvstendig land, er alle klare krigsforbrytelser.
Arnulf Øverland
Dikteren Arnulf Øverland, som sammen med sin kone drev med illegalt arbeide, ble arrestert sommeren 1941. Arrestasjonsgrunn: Forfattet tyskfiendtlige dikt. Han havner først på Møllergata 19 under følgende saksforhold: Streng isolasjon, ikke tillatt å komme i kontakt med andre fanger. Ingen røyking eller lesing tillatt. Streng behandling.
Øverland ble ansett for å være en særdeles farlig fange på grunn av sin nedslagskraft. Han blir sendt til Grini fangeleir, tilbake til Møllergata 19, deretter til Akershus festning inntil han blir deportert til Tyskland og konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin. Der blir han til han frigjøres av hvite busser-aksjonen våren 1945.
Han skrev et av de diktene som for meg alltid har betydd mye, «Du må ikke sove«. Og jeg valgte å satse på Forsvaret allerede da Sovjetunionen innvaderte Afghanistan i 1979. Dagens Russland er på mange måter verre, da man lever i en opplyst tid.
Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket – å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. –
Vår tid er forbi – Europa brenner!
Arnulf Øverland 1936
Слава Україні! Slava Ukraini! Ære til Ukraina!