IN CORDE MEO

2020 er året for memes (“slagord”). De fleste går på “hva kan bli verre nå?” etter Koronapandemien har stoppet nesten hele verden. For mange av oss kom den beskjeden i forrige uke. Kate-Monica Myrmellom har forlatt oss. Hun ble bare fattige 46 år.

Den fantastiske Fotografmesteren fra Bergen er borte. Hun døde den 15 oktober 2020. Ord blir meningsløse, og sorgen er enorm. Kate-Monica, som jeg traff nå sist i Bergen den 17 september var mye for mange. For meg var hun en av mine aller beste venner, og vi hadde mange gode samtaler på telefon og tekst. Hun var en av de som kjente meg aller best, på både godt og vondt.

Jeg husker første gangen jeg møtte henne. I all hast foran Fotografiens Hus i Oslo. Det må ha vært ihvertfall 18-19 år siden. Det var bra kontakt fra første stund, og vi fant snart ut at vi hadde veldig lik humor. Ofte svart, på grensen til det morbide noen ganger, men alltid med verdens beste glimt i øyet.

Kate-Monica drev eget studio, og kunne plutselig poste at hun var kåret til månedens ansatt, og at hun elsket sjefen sin. All den tid det bare var henne. 1 april kunne hun legge ut et photoshoppet ultralydbilde og si at nå kom nummer 4… Kate-Monica trengte ikke første april for å “lure oss”. Plutselig skulle hun starte på politihøyskolen.

Jeg fulgte henne tett i hennes fotografiske utvikling. Kate-Monica er en av pioneerene på nyfødtfotografering i Norge. Hun skapte de nydeligste barnebildene. “Nyfødtfoto” og “Kids of Norway” er utrolige serier.

Mange har fulgt etter. Samme teknikkene brukte hun på dyr, og tryllet frem de nydeligste kattebilder. Bryllup og portretter ble også gjort i øverste klasse.

Det som imponerte mest, var de egenproduserte seriene hennes som “Raven“, “Silent Hill” og “House“. Mørke bilder, men med fantastisk lyssetting og fargetoner. Hun ble en ekte mester i 2016 når hun fikk Mesterbrevet. Hun la dessverre ned virksomheten sin sommeren 2020. Fotonorge har mistet en av sine store før de oppdaget skikkelig at hun var der.

Kate-Monica postet sjelden noe annet enn positive ting på sosiale medier. Hun var raskt ute og gratulerte deg med dagen eller andre viktige hendelser, og spredde glede og latter uansett hvor hun var. Jeg vet ikke om noen som møtte henne og ikke falt for hennes trillende latter og bærgææænsdialekt. Jeg var solgt fra første stund.

Kate-Monica ga av seg selv til alle. Hun satte aldri seg selv foran andre, istedet fremmet hun heller alle andre enn seg selv. Til tider ga hun for mye, og måtte ta pauser. Et større omsorgsmenneske har jeg aldri møtt. Hun hadde sine tunge stunder som oss alle. Når vi snakket sammen så ville hun raskt over på å høre hvordan jeg hadde det. Heldigvis avsluttet vi alle samtaler med å le og spøke til hverandre.

Meldingen om hennes død har gått svært hardt inn på de av oss som stod henne virkelig nær. Jeg har mistet en av mine aller-aller beste venner, en sjelefrende og en gjennomgående god jente. Livet blir aldri det samme uten deg min kjære Kate-Monica, for mye av hjertet mitt mangler nå. Takk for alt det nydelige du var.

Tankene går aller mest til hennes tre barn som nå opplever det verste som tenkes kan. En bunnløs sorg som ingen kan forestille seg som ikke står i den. De var alltid i tankene til Kate-Monica, og uansett hva vi gjorde eller snakket om, kom barna frem.

Farvel og hvil i fred lille Silkepanter – In Corde Meo