KZ Ravensbrück

Originale piggtrådrester ytre mur. Foto: Sandbye-Ruud

«De som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den»

George Santayana 1863-1952

KZ Ravensbrück skulle bli hovedleiren for kvinner i det Tredje Riket, kun overgått av Auschwitz ll – Birkenau i størrelse. Forskjellen var imidlertid stor. Auschwitz ll – Birkenau var en utryddelsesleir, Ravensbrück var primært en slavearbeidsleir.

Med 40 underleire skulle mer enn 140 000 kvinner bli brukt av SS som slavearbeidere under forferdelige forhold. Spesielt etter 1941 ble forholdene ille. En dagsrasjon var på 200 gram brød, 2 kopper erstatningskaffe og 1/2 liter dårlig grønnsaksbuljong. Denne ble senere halvert.

Minst 25 000 kvinner og 2 500 menn skulle aldri overleve behandlingen de fikk I KZ Ravensbrük. Henrettelser, mishandling, gasskammer, sykdom og sult var det som ble skjebnen for mange.

KZ Ravensbrück. Alte og Neue Lager adskilt med en mur
SS-Fotoalbum 1940/MuGR

KZ-Ravensbrück skulle huse noen av de verste massemorderne i slavearbeidsleirenes historie. SS-Haupsturmführer Otto Max Koegel var den andre kommandanten i Ravensbrück fra 1940-1942. Fra 1941 ble KZ Ravensbrück et henrettelsested for fanger ved skyting. Først ute i skogen, senere ved krematoriet. Han var ansvarlig for Aktion 14f13 (fange euthenasia) drapet på syke fanger, og sørget for byggingen av Judenschutzlager Uckermarck, ungdomsleiren for jenter mellom 16-21 år i 1942. Max Koegel skulle senere bli kommandanten i KZ Majdanek i en kort periode hvor gasskamrene ble innstallert, før han ble kommandanten i KZ Flossenbürg.

Den neste og siste kommandanten skulle bli SS-Haupsturmführer Fritz Suhren. Suhren kom fra KZ Sachsenhausen hvor han var Schutzhaftlagerführer med ansvaret for blant annet Aktion 14f14 (massedrapet på sovjetiske krigsfanger) hvor minst 13 000 sovjetiske krigsfanger ble myrdet med nakkeskudd. Han var også ansvarlig for massedrapene i KZ Ravensbrück fra slutten av 1944 til april 1945. Han fikk bygget et provisorisk gasskammer, beordret oppsettingen av «teltet» på Block 25 hvor nærmere 4000 kvinner ble stuet sammen under forferdelige forhold og mange omkom av sult, sykdom eller ble selektert til gassing eller nakkeskudd. Uckermark ble omgjort til en utryddelsesplass for syke og av nazistene ansett «farlige» fanger. Han var også ansvarlig for dødsmarsjene hvor over 20 000 fanger ble satt i marsj mot nordvest.

Når leiren ble frigjort, var det rundt 2 000 syke fanger igjen i leiren. Mange av disse døde etter frigjøringen på grunn av sin svekkede tilstand.

«Die Hyäne von Auschwitz«, hyenen fra Aushwitz, Irma Grese ble trent som kvinnelig vakt (Aufseherin) ved KZ Ravensbrück før hun ble overført til Auschwitz ll – Birkenau i 1943. Max Koegel hengte seg i sin celle etter å ha blitt tatt til fange, Suhren og Grese ble dømt og hengt for sine forbrytelser mot menneskeheten.

Mahn und Gedenkstätte Ravensbrück

Mahn und Gedenkstätte Ravensbrück (MuGR) som museet og minnes-stedet i dag heter ligger rett ved byen Fürstenberg nord for Berlin. Idyllisk plassert i et tett skogsområde ved den lille innsjøen Schwedtsee. De fleste av bygningene er borte. Ingen av fangebrakkene overlevde etter frigjøringen den 30 april 1945 av Den Røde Arme. Området ble brukt som syke- og transittleir etter krigen, for deretter å bli benyttet av den sovjetiske okkupasjonsstyrken som militært øvingsfelt. De ødela, brant ned og solgte unna de tidligere fangebrakkene som bygningsmateriale.

Alte und Neue Lager (gamle og nye leiren) lå på forskjellige nivåer i landskapet med trapper i nivåforskjellen. Denne nivåforskjellen ble fylt opp av sovjetiske soldater for å få alt på ett plan. På denne måten ble den nye leiren begravet under 1,5 meter ny masse. Muren som opprinnelig var over 5 meter høy, har blitt tilsvarende lav på innsiden. De sovjetiske styrkene laget også store betongplattinger hvor stridvogner og lastebiler ble parkert. Deler av leiren ble brukt til skytefelt, og grunnet ueksplodert ammunisjon, ble området erklært for tilnærmet et minefelt. Dette ble ryddet inne i selve leirområdet, men det er fortsatt varselsplakater på det som var boligene til SS og de kvinnelige vaktene, Aufseherin.

Besøkssenteret

Mahn und Gedenkstätte Ravensbrück består av flere av de tidligere byggene som blir brukt til utstillinger, samt et nybygg som inneholder besøkssenter, bokhandel og toaletter

Besøkssenteret MuGR. Foto: Sandbye-Ruud
KOMMANDANTURET

Det tidligere kommandanturet er omgjort til en stor utstilling som omhandler alle faser av leirens utvikling fra første spadetak til utviklingen av minnestedet slik det er i dag.

Kommandanturet MuGR. Foto: Sandbye-Ruud
FØRERHUSENE

To av de tidligere såkalte Führerstube (Førerhus) er benyttet til utstillinger. Kommandantens hus er omgjort til en utstilling: «Førerhuset, hverdagen og kriminaliteten til Ravensbrück SS-offiserer«. Her får man se kommandanter og andre SS-offiserer i sitt daglige virke i konsentrasjonsleiren, sammen med sine koner, familier og venner.

Det andre huset var ett av 8 hus som fungerte som boliger for de kvinnelige vaktene, Aufseherin. Her er det en utstilling merket: «I kjølvannet av SS. Overseere av kvinnenes KZ Ravensbrück». Denne utstillingen er under ombygging, og vil gjenåpnes i en ny versjon til 75 års markeringen av frigjøringen våren 2020

GARASJEANLEGGET

I det tidligere SS garasjeanlegget er det midlertidige utstillinger. I dag er det en utstillings av trykk. Garasjeanlegget huser også bibliotek, ansatte ved MuGR, samt filmrom. På bildet til venstre sees det som er det første kommandaturet, men fra 1940-45 leirens vannverk. Der er det en utstilling «Frauen im Wiederstand» (Kvinner i motstand). Den er kun på tysk.

Vannverket og garasjeanlegget til KZ Ravensbrück. Foto: Sandbye-Ruud
DØDSBOKEN

På enden av det tidligere vannverket finne vi «Minneboken for ofrene i konsentrasjonsleiren Ravensbrück 1939-1945». Dette er dødsboken for KZ Ravensbrück med 13 161 navn

FENGSLET OG TEKSTILFABRIKKEN

Inne på selve det tidligere leirområdet finner vi tre områder med utstilling. Fengslet, som fortsatt er stengt grunnet store vannskader, Tekstilfabrikken som er stengt i vintersesongen og inneholder noen få objekter.

TELTET

Det siste området er utendørs i Neue Lager området. Block 25 ble aldri bygget. Istedet ble det satt opp et telt på 40×15 meter, hvor opptil 4000 kvinner ble plassert høsten 1944. Under ekstrem forhold døde minst 30-40 hver dag, av sult, sykdom og frost. Teltet ble brukt til seleksjon, til arbeid eller død. Et minnesområde er laget der teltet stod

Block 25, teltet. Foto: Sandbye-Ruud
KREMATORIET

På baksiden av fengslet ligger leirens krematorium. Det er åpent for besøkende og viser tre ovner. Den første fra det lille krematoriet, og to nye mer moderne ovner. Steinstrukturen til høyre er området man fant store mengder menneskelig aske og benrester. Til venstre for krematoriet stod det lange treskuret som inneholdt gasskammeret som skulle myrde et ukjent antall fanger i leirens siste måneder. Henrettelser ved nakkeskudd ble utført på et område rett bak krematoriet.

Minnesområdet

Ved muren bortenfor krematoriet finner vi minneområdet med massegrav, plaketter og navnene på de forskjellige nasjonene hvor fangene kom fra.

Minnesmerker og massegrav. Foto: Sandbye-Ruud

Ravensbrück er så uendelig mye mer

Mahn und Gedenkstätte Ravensbrück er så ufattelig mye mer enn det som nevnes her. Hver centimeter av leiren var lidelse, sult og død. Rett utenfor hovedleiren ble Jugenschutzlager Uckermark bygget, en egen leir for mindreårige jenter fra 16-21.

Simens & Halske, det kjente tyske selskapet opprettet en egen außenlager (uteleir) rett utenfor leirområdet hvor tusenvis av slavearbeidere ble brukt for å produsere produkter for Siemens og SS.

Det viktige er som alltid «kraften av en». I alle tall, enten det er 1 enkeltperson eller 6 millioner, så er det enkeltskjebner i hvert eneste tall. Dette må vi aldri glemme. Stemmene til de som ble myrdet kan forsvinne helt, og de få som er igjen av de overlevende er snart borte. Vi skylder alle å bringe stemmene videre for fremtidige generasjoner.